Madonnaen og barnet
Jeg synes synd på Madonna og jeg synes synd på adoptivbarnets biologiske far. Ingen ting av dette hadde skjedd, hvis Madonna hadde vært ukjent. For det første hadde hun nok ikke fått adoptere. Strenge, malawiske regler for adopsjon har blitt omgått. (Eller hva vet jeg? Kanskje de ofte omgås, men at det blir gjort et nummer av det i dette tilfelle fordi det er mye morsommere å skrive om Madonna enn en ukjent adoptivmor?) Og så synes jeg synd på faren. Det er ikke sikkert at han hadde misforstått det hele så grassalt som det han nå gir uttrykk for, men hva skal vel en stakkar si når han plutselig får hele verdenspressen på visitt? At han ikke vil ha ungen sin? At han er en dårlig far? Særlig. Det er noe å ha hengende ved seg, det, resten av livet. Jeg tror at det kan vært litt av grunnen til at han nå går ut og ikke vil at Madonna skal få adoptere sønnen.
Jeg vet ikke.
Jeg har en uggen følelse av at alle kan bli tapere i denne saken. Også det angjeldende barnet.
3 kommentarer:
Jeg er så enig så enig! Det er en sørgelig sak.
det måtte jo bare gå galt da. herregud. hvorfor kunne hun ikke i det minste adoptere et barn som var foreldreløst? da hadde det jo ikke gått så ille!!
madonna kommer på oprah (eller var på oprah idag?) i løpet av kort tid for å forsvare adopsjonen.
dette kommer til å bli messy!
Du har helt rett. Det har slått meg at dette kan bli problematisk når David, som gutten heter, er styrtrik pga sine adoptivforeldre, og den biologiske faren setter seg på bakbeina fordi han tragisk nok er nedsunken i fattigdom. Enig med Cake om at det hadde løst en del problemer hvis gutten var foreldreløs.
Denne saken kommer vi til å høre om med jevne mellomrom i mange, mange år fremover.
Legg inn en kommentar