Den "kristne" avisa Magazinet har trykket illustrasjonene av Muhammed som danske Jyllands-Posten trykket i fjor høst. Dagbladet vil også være med på å fornærme muslimene, men tør ikke å ta den helt ut. Så Dagbladet gjør det på sitt snuskevis og viser heller faksimilen... For da kan de si: "Det var de som gjorde det, ikke oss."
Hvorfor er det så viktig å vise Muhammeds ansikt?
Redaktør Vebjørn K. Selbekk sier at det handler om ytringsfrihet.
Ytringfrihet? Vi har ytringsfrihet i Norge. Man trenger ikke på død og liv gjøre det man i godhetens og anstendighetens navn ikke burde gjøre, bare for å vise at man er i stand til å gjøre det. Den som kaller seg kristen burde vite dette bedre enn noen annen.
Jeg tror dette handler vel så mye om kristenfundamentalismens sanne og onde ansikt, som Muhammeds ansikt. Det er ikke mye som holder liv i kristendommen lenger. Homoene har lenge vært dens oksygenmaske, men det er i ferd med å bli veldig politisk ukorrekt å herje med homoene. Homometningspunktet er liksom nådd. Folk går lei. Det er grenser for hvor mye homohets bedehusfolket orker å høre. De spyr. Men islam er et relativt uskrevet blad. Helt uskrevet er det ikke (korsfarerne slaktet muslimer), men allikevel en kamp man trygt kan gjenoppta, nå som det er passende mange muslimer blant oss. Islam kan bli kristendommens redning.
Gud, grip inn. Plis.
Heldigvis er ikke muslimene så mange at de ennå kan ta igjen på skikkelig vis. Når muslimer tar igjen i media, er det bare rare menn med stort skjegg som sier rare ting som får oss alle til å le. Det liker vi. I dette tilfelle reagerer mange muslimer over hele verden med aggresjon, akkurat slik vi håper og ønsker at de skal. Selv om vi ikke akkurat liker det like godt som når de får oss til å le.
De fleste muslimene tror jeg faktisk bare er sårede og lei seg over dette. Rett og slett.
Dere.
Det er synd at all debatt om ytringsfrihet har blitt redusert til debatter om friheten til å fornærme. Det er verken sofistikert eller givende. Det bringer ikke verden videre. Magazinet trykker ikke disse bildene for å bringe vårt fordomsfrie samfunn videre. Det får ingen meg til å tro. Aldri i livet. Magazinet har en helt annen og ond agenda.
Jeg er ikke islam-henfallen og forstår selvsagt ikke hvorfor det skal være så ille å tulle med Muhammed, men jeg klarer da å respektere muslimene. Det er trist at respekt for andre ikke er en kristen dyd. Det burde det ha vært, for det er mye fint å finne om respekt i Bibelen. For den som leser den, vel og merke. Selbekk og disiplene hans burde åpne mer enn Magazinet.
Så i stedet for å vise Muhammeds ansikt, viser jeg i anledning dagen ansiktet til Jesus. Han var en vakker, arisk mann. På ingen måte svartsmuska. Skapt i vårt bilde.
Du.
Kanskje det faktisk er et poeng å ikke vise bilder av hellige mennesker? Med tanke på jesusbilder som det ovenfor, mener jeg? Ja, egentlig alle jesusbilder jeg har sett, når jeg tenker etter... Man havner fort ut i tilbedelsen av træsjet. Men på den annen side: Det er det svært mange kristne som aldri har hatt noe i mot.
Nei, nå fornærmer visst jeg også noen. Men det er den ytringsfriheten, dere. Den tvang meg til det. Jeg bare måtte.
For jeg kunne jo ikke latt være.
