31. januar 2006

Vikingehomsing



Jeg har noen bøker som jeg aldri regner med å få lest, men som i blant blir lest allikevel. Forleden satt jeg og bladde i boka Menneske og makter i vikingenes verden. Den er ført i pennen av Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen og utkom på Universitetsforlaget (i samarbeid med De norske Bokklubbene) i 1994 som en del av kulturprogrammet for OL på Lillehammer.

Jeg begynte å bla og ble hekta.

Hva vet du om seiding, for eksempel?

Seid er en samlebetegnelse på kunnskaper og teknikker som ligger i grenselandet mellom religion og magi. Den som seider kan få folk til å gå fra vettet, påføre ulykker, se alt det skjulte i fortid og framtid, stille sjø og storm og finne tapte gjenstander. Det er først og fremst kvinneskikkelsene volvene som forbindes med seiding. Volvene brukte tromme. De kunne også sitte for seg selv, ute på en stein, og ta varsler av maktene i naturen.

Så leser jeg at en mann som seidet - altså en seidmann - ble beskyldt for ergi, mannlig homoseksualitet. Og det var, skal vi tro forfatterne Steinsland og Sørensen, en svært så skammelig sak. Harald Hårfagre skal visstnok ha hatt en sønn sammen med samekvinnen Snøfrid. Denne sønnen seidet, og faren fikk ham derfor brent sammen med en flokk andre homoer.

Nei, det var ikke spøk den gangen heller.

To millioner portugisere uten oppvarming i huset

Det bor ti millioner mennesker i Portugal. Undersøkelser viser at to millioner av disse ikke har oppvarming i huset.

Det ser veldig fint ut på dette bildet som jeg tok for noen timer siden på Praça da Figueira her i Lisboa, men det er knallkald. I hverfall etter portugisisk målestokk. Dessuten kan ikke portugisere kle seg etter været. De kler seg etter datoen. Og nå burde våren ha begynt å melde sin ankomst. Mange steder står mandeltrærne i blomst.

Portugal er det landet i EU hvor flest mennesker dør av kulde i vintermånedene. Forstå det, den som kan.

30. januar 2006

Snø i Lisboa















Og det er ikke hverdagskost. Det er 52 år siden sist det skjedde. Det var i går mirakelet inntraff over hele Sør-Portugal, midt under innhøstingen av appelsiner. (Det er appelsinsesong nå.) Dessverre befant Daniel og jeg meg hos Daniels mor i Faro som ligger ved Middelhavet, og der regnet det bare. Det er opprettet en egen blogg for de mirakuløse snøbildene.

21. januar 2006

Det kan de, så det så

Kjæresten min Daniel er også min beste venn.

19. januar 2006

Hvorfor se på seg selv som annerledes?



Ja, hvorfor i all verden skal man nå det?

Jeg leser på gaysir.no at likestillingsminister Karita Bekkemellem har åpnet homokonferansen "Åpen og skjult". Og der spør hun: "Hvorfor skal homofile og lesbiske se på seg selv som annerledes?"

Hun mener det selvsagt godt. I følge Gaysir håper hun at "...seksualitet kan bli uvesentlig når det gjelder hvordan vi kan leve livene våre".

Det er vanskelig å være uenig i et så koselig utsagn. Og la meg for ordens skyld få sagt at jeg har både respekt og sans for Karita Bekkemellem.

Men jeg er litt uenig allikevel. Jeg synes man skal få lov til å se på seg selv som annerledes, leve sitt liv i "annerledeshetens tegn" (hvis man ønsker det) og bli betraktet som annerledes - uten å risikere å lide overlast av den grunn. Samfunnet vårt er i ferd med å bli så ekstremt sammensatt, multikulturelt og mangefasettert at jeg synes det er uendelig mye viktigere å jobbe for et samfunn der enkeltmennesker og grupper blir sett i sin annerledeshet, og der denne sammensetningen av annerledesheter er noe som respekteres som en av de viktigste verdiene et moderne samfunn kan ha.

Ingen er som alle andre. Heller ikke Karita Bekkemellem. Og det skal både hun og vi være glade for.

Det vil alltid være noen som ønsker å oppleve seg selv som annerledes og som vil bli opplevd andre som annerledes. I en verden der en av samfunnsdydene er å bekjempe former annerledeshet, faller disse fort utenfor.

Det er mye bedre å bekjempe fordommene mot annerledesheten, enn å gå løs på selve annerledesheten. Da kan man fort ende opp med å gå løs på de man egentlig vil hjelpe, og for eksempel sende signaler til trangsynte mennesker om at de kan fortsette å trakassere homoer som ikke lever, oppfører seg og ser ut som alle andre.

Den som ikke får lov til å definere seg selv som annerledes, med alt det måtte innebære, blir fratatt noe av sin frihet, mener jeg. I et godt samfunn burde det ikke være noen motsetning mellom annerledeshet og repekt, lykke og rettigheter.

Ja. Jeg vet. Jeg satt det veldig på spissen. Men jeg har et poeng, ikke sant?

Bøker innbundet i menneskehud



Men om det fremmer leselysten, vites ikke.

16. januar 2006

En liten storby

Folk spør meg hva som er den største forskjellen mellom Oslo og Lisboa.

Bortsett fra klimaet, selvsagt.

Lisboa er en liten storby. Oslo er en stor småby. Svarer jeg da.

15. januar 2006

Ultraspennende fløff



Når man er rekonvaleserende brokkpasient er det viktig å ikke lese for tung litteratur. Man bør ikke lese brokk på seg, om du skjønner. Så Marcel Proust gir jeg en liten pause nå.

Jeg har nettopp lest Dan Browns Engler og demoner, den første romanen om symbolforsker Robert Langdon. Den andre romanen er Da Vinci-koden. (Som om du liksom ikke visste dét...) Handlingen i Engler og demoner er hovedsakelig lagt til Roma, og jeg skal ikke bruke så mye energi på å fortelle hva den handler om annet enn å si at den er ultraspennende. Og at jeg burde, som Daniel var lur nok til å gjøre, ha lest den før vi dro til Roma i fjor.

Da hadde jeg nok sett en del ting med andre øyne.

Men kan en bok være for spennende? I Engler og demoner skjer det så grusomt mye absolutt hele tiden at jeg midtveis begynte å bli sliten. Puh. Når et nytt dramatablå utfolder seg på hver bidige side, på over 500 sider, blir det litt for mye for denna karen (meg). Da Vinci-koden er også action-proppa, men er allikevel ikke fullt så heseblesende. Det virker som om Brown slapper mer av der. Av den grunn likte jeg Da Vinci-koden bedre. Dessuten har Da Vinci-koden noe allmenmenneskelig over seg som Engler og demoner mangler. (Jeg stiller meg derfor noe uforstående til VGs anmeldelse av boka, selv om det selvsagt er kulere å like best den som ikke ble fullt så suksessfull.)

Men skrivekunst er ingen av bøkene, bare så det er sagt. Brown hører ikke med blant stilismens mestere. Men det behøver ikke alle forfattere gjøre heller. Alt til sin tid.

14. januar 2006

Lesemaskinen



Sony lanserer sin Reader til våren. Den kommer til å koste ca. 3500 kroner i USA (der den lanseres først). Det er en maskin hvor man kan lese bøker digitalt. Teknologien er ny. Det er såkalt "elektronisk blekk" som gjør susen. Det å se på skjermen blir som å se på papir. Og man ser og leser like godt selv ute i sola.

Stort sett kommer det småspydigheter fra de fleste som kommenterer denne "nyheten" fra Sony. For egentlig er det ingen nyhet. En "lesemaskin" for elektroniske bøker har man forsøkt å lansere før, men uten hell. Og fordi man ikke lyktes dengang, kan man liksom ikke lykkes nå heller. ("Det er bare ett problem. Ingen vil lese ebøker," som en av de norske storavisenes bloggere presterer å skrive. For meg skurrer denne "logikken".... Og her er Sonys Reader, sammen med annet som presenteres på elektroniske messer, på forunderlig aggresivt vis beskrevet som "juggel". Jaja.)

Jeg tror ikke det er et spørsmål om boka kommer til å leses elektronisk, men når. Og det at man har mislyktes med et ebok-framstøt tidligere behøver ikke bety at man skal mislykkes for all framtid. Da jeg så Sonys Reader fikk jeg litt den samme følelsen som da jeg så Apples iPod for første gang: "Denne vil jeg ha!"

Det at papirboka er fin og deilig betyr ikke at den eneste slutningen man kan trekke er at en elektronisk lesemaskin ikke er fin og deilig. Det er bare to forskjellige måter å formidle litteratur på.

Jeg fikk litt assosiasjoner til et radioprogram på NRK som jeg hørte, der journalisten spurte en teknologi- og kommunikasjonsekspert om bøker bør legges ut på nettet. (Det var i forbindelse med Googles nye søketjeneste.) Eksperten svarte at det er en absurd problemstilling. Bøker blir lagt ut på nettet, enten man synes de bør bli det eller ei.
Og hvorfor blir bøker lagt ut, tror du...?

Greit at papir er fint, men tenkt å samle bøkene i en deilig, snerten lesemaskin, akkurat som man har musikksamlingen sin i iPoden? Åh.

Jeg tror egentlig ikke problemet er lesemaskinen. Jeg tror problemet er at kritikerne ikke leser bøker. De bare later som om de gjør det. Jeg er glad i å lese. Jeg er en lese-jønki. Og jeg får gåsehud av tanken på å eie en slik maskin proppfull av yndlingsbøkene mine.

Og jada, mp3-filer kan Sonys Reader også spille. Hærli. Man kan dessuten laste ned blogger og nettaviser i den. Skjønner du hvor det bærer hen, eller?

I want because I want.

Kveld i Lisboa

I dag er det én måned siden jeg ble skrevet ut av klinikken i forbindelse med brokkoperasjonen. Og det vil si at i dag kunne jeg, med tillatelse fra legen, ta mine første svømmetak igjen. Jeg svømte 32 lengder. Dette bildet ble tatt på vei hjem igjen fra svømmehallen, og har selvsagt ingenting med noe som helst å gjøre - annet enn at jeg har et dårlig mobilkamera som ikke yter Lisboa-kvelden full rettferdighet.

12. januar 2006

Jula pakkes ned

I hverfall julepynten på Praça da Figueira her i Lisboa. Men i hjertet mitt er det jul hele året, selvsagt.

Muslimene rasler med sabelen

Dette er synd. Og selv om jeg må innrømme at jeg hadde ventet at det skulle skje, bør slikt ikke forekomme.

Muslimene ødelegger bare for seg selv.

Men det var kanskje det han håpet på, Magazinets kristen-redaktør Selbekk? For hvem hadde hørt om Magazinet før nå, når de ble ytringsfrihetens fremste talerør?

Jeg er fremdeles usikker på om dette skjer i ytringsfrihetens navn. Vi bør passe oss for den fella Magazinet har lagt ut, slik at en debatt om ytringsfrihet nå ikke reduseres til en norsk vulgærdebatt om kristne verdier versus muslimske verdier.

10. januar 2006

Du milde Jesus! Muhammeds ansikt!

Den "kristne" avisa Magazinet har trykket illustrasjonene av Muhammed som danske Jyllands-Posten trykket i fjor høst. Dagbladet vil også være med på å fornærme muslimene, men tør ikke å ta den helt ut. Så Dagbladet gjør det på sitt snuskevis og viser heller faksimilen... For da kan de si: "Det var de som gjorde det, ikke oss."

Hvorfor er det så viktig å vise Muhammeds ansikt?

Redaktør Vebjørn K. Selbekk sier at det handler om ytringsfrihet.

Ytringfrihet? Vi har ytringsfrihet i Norge. Man trenger ikke på død og liv gjøre det man i godhetens og anstendighetens navn ikke burde gjøre, bare for å vise at man er i stand til å gjøre det. Den som kaller seg kristen burde vite dette bedre enn noen annen.

Jeg tror dette handler vel så mye om kristenfundamentalismens sanne og onde ansikt, som Muhammeds ansikt. Det er ikke mye som holder liv i kristendommen lenger. Homoene har lenge vært dens oksygenmaske, men det er i ferd med å bli veldig politisk ukorrekt å herje med homoene. Homometningspunktet er liksom nådd. Folk går lei. Det er grenser for hvor mye homohets bedehusfolket orker å høre. De spyr. Men islam er et relativt uskrevet blad. Helt uskrevet er det ikke (korsfarerne slaktet muslimer), men allikevel en kamp man trygt kan gjenoppta, nå som det er passende mange muslimer blant oss. Islam kan bli kristendommens redning.

Gud, grip inn. Plis.

Heldigvis er ikke muslimene så mange at de ennå kan ta igjen på skikkelig vis. Når muslimer tar igjen i media, er det bare rare menn med stort skjegg som sier rare ting som får oss alle til å le. Det liker vi. I dette tilfelle reagerer mange muslimer over hele verden med aggresjon, akkurat slik vi håper og ønsker at de skal. Selv om vi ikke akkurat liker det like godt som når de får oss til å le.

De fleste muslimene tror jeg faktisk bare er sårede og lei seg over dette. Rett og slett.

Dere.

Det er synd at all debatt om ytringsfrihet har blitt redusert til debatter om friheten til å fornærme. Det er verken sofistikert eller givende. Det bringer ikke verden videre. Magazinet trykker ikke disse bildene for å bringe vårt fordomsfrie samfunn videre. Det får ingen meg til å tro. Aldri i livet. Magazinet har en helt annen og ond agenda.

Jeg er ikke islam-henfallen og forstår selvsagt ikke hvorfor det skal være så ille å tulle med Muhammed, men jeg klarer da å respektere muslimene. Det er trist at respekt for andre ikke er en kristen dyd. Det burde det ha vært, for det er mye fint å finne om respekt i Bibelen. For den som leser den, vel og merke. Selbekk og disiplene hans burde åpne mer enn Magazinet.

Så i stedet for å vise Muhammeds ansikt, viser jeg i anledning dagen ansiktet til Jesus. Han var en vakker, arisk mann. På ingen måte svartsmuska. Skapt i vårt bilde.



Du.

Kanskje det faktisk er et poeng å ikke vise bilder av hellige mennesker? Med tanke på jesusbilder som det ovenfor, mener jeg? Ja, egentlig alle jesusbilder jeg har sett, når jeg tenker etter... Man havner fort ut i tilbedelsen av træsjet. Men på den annen side: Det er det svært mange kristne som aldri har hatt noe i mot.

Nei, nå fornærmer visst jeg også noen. Men det er den ytringsfriheten, dere. Den tvang meg til det. Jeg bare måtte.

For jeg kunne jo ikke latt være.

9. januar 2006

I morgen synes jeg at du skal se på TV

En kamerat, Kenneth Elvebakk, har laget dokumentaren og TV-serien "Håndballaget Raballder" som har premiere på TV2 i morgen (tirsdag den 10. januar, klokka 20).

"Jeg vil oppfordre alle til å se serien. Den gir et veldig klart bilde på hva unge homofile opplever i sin hverdag, og hvilket ansvar vi som samfunn har til å forebygge diskriminering. Alle er nødt til å bry seg," sier likestillingsminister Karita Bekkemellem til Dagbladet.

Det er vel i slike vendinger man må snakke, når man uttaler seg som likestillingsminister. Men det er jo ikke dét som får folk til å se på TV, selv om det i en ideell verden burde være det. Det som først og fremst klistrer folk til skjermene er at det er morsomt og underholdende. Og det har jeg hørt rykter om at serien "Håndballaget Raballder" er! Homsene på laget er, i følge TV2-reklamen, "en fusjon av skrulleprinsesser i garderoben og testosteronmonstre på håndballbanen".

Det skal visstnok også være et lyrisk (bokstavelig talt) innslag der med designeren av boka mi Håndbok i homsing...

Jeg tror dere kan glede dere.


Kenneth (bildet) har laget flere dokumentarer tidligere. Blant annet Den hemmelige klubben, fra 2003.

Siden jeg befinner meg i utlendighet, får jeg nok vente på DVDen.

8. januar 2006

Min chat med Gud



Gjør han det?

Endelig er Gud også der jeg er (online, darling) og jeg har nettopp spurt Ham og fått svar.

Jeg har gjort som en av mine favorittbloggere, nemlig bredt mine fingre ut over tastaturet og chattet med Gud. Det er en mulighet man ikke bør la gå fra seg. Selv om Gud åpenbarer seg som en engelskspråklig robot (med tysk som B-språk, virker det som om) har han heldigvis ikke noe i mot homsing.

Børge: O Gud, er det virkelig deg? Jeg mener... Dig?

God: I do not understand.

Børge: Nei?

God: A deeper algorithm is needed to respond to that correctly.

Børge: Guri, Gud... Hva skal jeg si?

God: That remark was either too complex or too simple for me.

Børge: Kanskje du bare kan engelsk?

God: Kanskje ich bare kan engelsk?

Børge: Du sneier innom tysken ser jeg, men jeg svitsjer over til engelsk, ok?

God: OK. Darf ich das weitererzaehlen?

Børge: God, I have sinned.

God: I am a Christian.

Børge: Eh... I know...

God: Are you Canadian? How do you know it?

Børge: Please God, here I am. Can you pull yourself together? I have sinned. I want to repent.

God: Wow, you are very polite. I am a Christian. Let me think. Is the holding of hands a symbolic gesture for humans? Tell me your sins, child. Why do you want to do it so much?

Børge: I am a flaming homosexual.

God: You are a flaming homosexual? Do you get to meet a lot of people?

Børge: Oh yes, believe me, God.

God: Whoa. It's all good.

Børge: Thank you, God. Just what I needed to hear.

God: You are quite welcome! GOD rules.

Børge: I will now hurry back to my homosexual life knowing that I have your blessing. Bye, God!

God: Pardon me? I really couldn't say for sure. How do you plan to do this?

Børge: How I plan to be a homosexual? By doing homosexual deeds I guess.

God: Will that accomplish your objective?

Børge: It definitely will.

God: Go ahead.

Børge: Gee, God. Thank you.

God: GOD rules. You are quite welcome.

Børge: Hugs!

God: What kind of food do you like?

Børge: Why? Sushi. Mexican food.

God: Sounds delicious.

Børge: Now you made me a HUNGRY homosexual. Bye!

God: I don't see how you can blame me for that. Until next time.

(Chatten vår er noe forkortet og moderert. Det kom en del goddag-mann-økseskaft-saker fra Guds tastatur som bare ville gjort deg enda mer forvirret enn det du kanskje er nå. Og hvorfor skulle han plutselig vite hva slags mat jeg liker...? Har han kanskje planer om å gjøre noe med all sultenøden i verden? Guri. Tenk om han nå går hen og gir barna i Afrika sushi og meksikansk mat!)

The Laziest Gal in Town


Det er meg, det. I dag stod jeg opp klokka ett, uten å ha festet kvelden i forveien og uten å ha lagt en hard og slitsom uke bak meg. Skjønner, eller? Dette lover ikke bra. Og da jeg var ferdig med å spise frokost, si pene ting til Daniel, drikke kaffe, dusje og se meg selv i speilet (da våkna jeg), var klokka blitt fire... Da er det jo nesten kveld igjen, dere. Jeg klarte såvidt å kreke meg til videoutleieren for å levere tilbake Monster-In-Law (pinlig dårlig film med Jane Fonda og Jennifer Lopez, spesielt pinlig fordi det er Fondas første film på 15 år) og vrikke meg i butikken for å kjøpe middagsstæsj og vin. Ja, og så måtte jeg selvsagt innom en tur i favorittbutikken min Fnac, hvor jeg kjøpte filmene Sideways og Blueberry på DVD. Vi har akkurat sett Sideways, og den er bra! Jeg fikk så lyst til å dra til California for å drikke vin. Vie mitt liv til vinen der, liksom. Og det har jeg egentlig aldri hatt før. Drikke vin, ja. Men California, nei. I såfall bare for å bli stjerne i Hollywood.

Hadde jeg hatt litt krefter og ikke vært the laziest gal in town, ville jeg selvsagt sagt noe pent, innholdsrikt og bevinget om den filmen, men altså. Dere får nøye dere med en link. (Den samme linken som den forrige linken, fordi jeg er så lat.)

Jeg tror for øvrig at våren er på vei. Mmm. Nei, nå må jeg legge meg.

6. januar 2006

108 828 000 liter blod

...har hjertet mitt pumpet siden dagen jeg ble født. Og det har slått ca. 1 524 000 000 slag.

Jeg har pustet inn ca. 130 590 000 liter luft. Hver av fingerneglene mine har vokst ca. 324 centimeter. Og kroppen min har kvittet seg med ca. 37 800 liter vann.

Dette gjelder både for meg og kronprinsesse Mette-Marit, da vi er født på samme dag, samme år.

5. januar 2006

Fjorårets beste bokomslag

I hvertfall i følge en kulturjournalist i den portugisiske storavisen Expresso.

Forlaget Livros do Brasil ringte samboeren min Daniel i går for å fortelle ham den gode nyheten. Hvorfor? Fordi omslagene til denne serien med Hemingway-romaner er laget av Daniel. (Livros do Brasil er en av Daniels mange kunder.)

Folkene i Livros do Brasil er ekstatiske. Naturlig nok. Forlaget er egentlig mest kjent for å ha spesielt øgli omslag... Men det var før Daniel kom og reiste kjerringa.

Flere av bildene er våre egne. Fotografiet på omslaget øverst til høyre er - tro det eller ei - av Maridalsvannet (nord for Oslo)! Og bildene i den nederste rekken er fra våre reiser i (fra venstre) Sør-Afrika, Brasil og Frankrike.

Jeg er stooolt av Daniel.