29. juli 2006

Det duskregner metan



I går så vi Pirates of the Caribbean. Jeg likte eneren. Toeren (denne) var grusom. Langtekkelig og uinteressant. Midtveis i filmen begynte jeg bare å ønske at det skulle ta slutt. Det tror jeg også ungene på raden foran meg gjorde. De ble veldig urolige. Stønnet og klaget. Barn later ikke som. Jeg følte med dem. Filmen var en lidelse, og det hjalp lite med Johnny Depps innsats som den surrete og småhomsete sjørøverkapteinen Jack Sparrow.

Jada. Bildene var strålende, effektene var strålende og filmen hadde en slags hektisk framdrift som kunne ha fungert. Jeg skriver kunne, fordi en framdrift må være en framdrift mot noe. For hva dreide det seg om her? Det lå et dybdesymbolsk og bankende hjerte i en sjørøverkiste, men so what? Jeg aner ikke. Kanskje jeg ikke fikk det med meg, fordi jeg konsentrerte meg så hardt om å ikke la øyeeplene mine rulle helt rundt.

Og hva har metan med dette å gjøre?

Det regnet forbløffende mye i Pirates of the Caribbean. Spesielt om natten. Men ikke metan. Derfor anbefaler jeg de meteorologisk interesserte å klikke her.

23. juli 2006

Skramestaldo da Costa

skramestaldo
Jeg har ennå ikke fått fotball-VM ut av systemet og synes selvsagt at det var grusomt synd at VM utviklet seg til å bli et EM. Spesielt at Brasil gjorde det så innmari svakt.

I dag har verdenssamfunnet blitt servert en troverdig (om ikke så familievennlig) forklaring på den brasilianske fotball-nedturen. Ronaldinho var rett og slett for trøtt til å spille fotball. Under VM hadde han "sex hele natta" med kjæresten sin Alexandra Paressant. Og mellom sex-slagene natte-spilte han FIFA 2006 på sin PlayStation. Alt dette i følge Paressant.

Kanskje jeg kan bli redningen for det brasilianske landslaget? Det brasilianske fotballspillernavnet mitt er det i hvertfall ikke noe å utsette på.

Og hvis du lurer på hva den brasilifiserte fotballspiller-versjonen av navnet ditt er, finner du det ut her.

15. juli 2006

Her, nå

alfamatakrestauradoreskyr

13. juli 2006

April i Paris



Det er ikke ferieplanene mine neste år, filmen eller sangen jeg snakker om, men en fersk og svært bevegende bok som jeg nylig har lest. Jeg skal ikke skrive så mye om den i bloggen min, da jeg allerede har skrevet meg tom om den her.

Det er noen bøker som forandrer bittelitt inne i en. Dette er en slik bok. Den kan virke som en jentebok, men egentlig er det menna som burde lese den.

Ellers? Ellers er det gruselig varmt i Lisboa. Jeg tror det må ha vært over 40 grader i skyggen i bykjernen i dag. På vei til supermarkedet måtte jeg ta det i etapper, og gå innom butikker med air-condition for å hente meg inn igjen. (De to Zara-butikkene i Rua Augusta er kjøligst, i tilfelle du har tenkt deg til Lisboa og blir desperat.) Turistene ser veldig røde, fuktige og slappe ut. Men det er fordi de ikke gjør som portugiserne (und moi); kler på seg for å stenge varmen ute. Jo mindre klær, desto bedre? Å, nei. Klær i varmen funker faktisk. Langbukser i stedet for shorts, for eksempel. Det gjør susen. Både luftigere og svett-oppsugende.

7. juli 2006

No tek eg og guglar deg

Google er nå offisielt blitt et verb i det engelske språket. To google. I google, you google, he and she and it googles...

Det berømte og velrennomerte ordbokforlaget Merriam-Webster Inc. har nå offentliggjort at det vil inkludere "google" and "googling" i den ellevte utgaven av deres Merriam-Webster Collegiate Dictionary som kommer ut senere i år.

Kommer dette til å skje på norsk også? Å google? Eller "å gugle", hvis Språkrådet norskifiserer det? "Å gugla," på nynorsk. "No tek eg og guglar deg."

Grinebilder i fleng

Ref. posten min i går. I dag presenterer Dagbladet grinebilder i fleng.

6. juli 2006

Hulk

02-Ronaldo-Crying

Nå har nok Portugal en av verdens mest gråtmilde fotballspillere. Det går ikke én kamp, uten at Ronaldo tyr til tårene. Enten Portugal vinner eller taper, så griner han. Men egentlig gjør det ingen ting. En mann som viser følelser, dere. Det er jo fint, selv om jeg alltid blir på fniser'n når Ronaldo åpner krana.

Jeg holdt på å glemme hele kampen, jeg. Til tross for at alle trikkesjåførene hadde slumset patriotiske, grønn-burgundere Portugal-sjal rundt halsene sine og taxisjåførene hadde heist flagget i radioantenna. Blind vimsa jeg rundt nede i byen. Men plutselig ble det liksom så tomt i gatene. Og de få jeg så, gikk veldig fort og målbevisst.

Hjem til TVn, selvsagt.

Det var såvidt jeg rakk å kjøpe Sagres-øl og lavkalori-potetgull (heterofil fotballkamp-fôr i homsevariant) i butikken til den blide inderen som alltid snakker engelsk til meg, uansett hvor grammatisk og fonetisk vakkert mine portugisiske spørresetninger omkring vareutvalget hans flyter ut av mitt taleorgan.

Han stengte butikken sin to timer før vanlig stengetid. Unntakstilstand i Lisboa.

I går grein Ronaldo også. Det hadde han skikkelig grunn til. Han var flink og burde ha scora mot Frankrike. Guri. Det var nesten ingen ting igjen av meg da kampen var over. Ikke av naboene mine, heller. Det var helt stille i nabolaget her i Lisboa sentrum. Jeg syntes jeg hørte nabokona hulke gjennom veggen. Det kan ha vært innbildning.

2. juli 2006

Holder du fast ved et klassisk bibelsk kvinnesyn?

Sad Gay Life

Det er utrolig hva man skal finne seg i som homo. Stort sett gjør jeg som de fleste andre homoer: Bryr meg ikke. Ellers hadde jeg blitt gal og trengt sjelesørger. Men av og til skal man bry seg.

I dag har jeg oppdaget at det er noen gudsforlatte skapninger som har kuppet domenet www.homofili.com.

Jeg kan på det varmeste anbefale et besøk.

Siden gir seg ut for å være medmenneskelig tiltak. Her er homoer redusert til noen som trenger sjelesørgerisk veiledning. Dette nettstedet er en ulv i fåreklær. Dette er et eksempel på klassisk, kristelig maktmisbruk hvor det tilsynelatende gode og vakre egentlig er ondt og stygt.

Jeg lurer på om kvinner og andre tidligere, tradisjonelle ofre for kristenmobberne i dag hadde funnet seg i den massisve hetskampanjen som enkelte kristelige miljøer så ubesværet får føre mot homoene?

Det er bare å foreta et lite eksperiment. Jeg logger meg på dette fromme nettstedet, tar en kvinnevinkling på homofikseringen og lar resten av innholdet i setningene noenlunde få stå som det står. Da lyder det slik:

"Dette nettstedet blir drevet av kristne som ønsker å vise at det finnes gode grunner for å holde fast ved et klassisk bibelsk kvinnesyn.

Formålet med dette nettstedet:
• Gjøre tilgjengelig argumenter, informasjon og vitnesbyrd som lett blir glemt, overdøvet eller fortiet i den norske likestillingsdebatten.
• Oppmuntre kristne til å møte kvinner med Jesu sinnelag – sannheten tro i kjærlighet.
• Vise at det er fullt mulig å mene at kvinners status i samfunnet bryter med kristen likestillingsetikk på grunnlag av redelig refleksjon og ikke fordi man har fordommer eller er 'kvinnefiendtlig'.
• Informere om gode nettsteder og ressurser som gir verdifull informasjon og hjelp."

--

Kjenner du gufset?

Hadde noen laget en slik nettside for å "hjelpe" norske kvinner, hadde det blitt ramaskrik i det ganske land, langt inn i Stortingets korridorer. Men med homoene stiller det seg dessverre fremdeles annerledes.

Men vi er nå gode å ha, også. Homoene er liksom kristenfolkets siste halmstrå. Om de ikke greier å samle seg i kirkene lenger, kan de i det minste prøve å rotte seg sammen mot homoene på Internett, ikke sant? I dag er Norge praktisk talt avkristnet. Det er fordi folk assosierer kristendom med overgrep og maktmisbruk.

Homoer har ikke problemer fordi de er homoer. Tro meg. Jeg har møtt mange. De som har problemer, har problemer på grunn av nettsteder som www.homofili.com. Det er slike nettsteders blotte eksistens som gjør at homoer trenger sjelesorg.

1. juli 2006

Jeg tror verdens beste målvakt

Ricardo

...er portugiser. Ricardo. Vår helt.

O hjerte. Vi har nettopp sett kampen England - Portugal. Vi har nesten ikke negler, stemme og øl igjen. Feil. Øl har vi gått helt tomme for. Nå er det et et lurveleven uten like i her byen. Alle naboene (og vi med) hyler non stop. (Jeg tar bare en liten roemegpause her foran bloggen min, før jeg gjenopptar hylingen.) Alle bilene i gatene tuter. Bikkjene bjeffer infernalsk. Kattene gjemmer seg. Duene klumper seg sammen på hustakene.

Og jeg som aldri har brydd meg om fotball tidligere. Wake up and smell the coffee.