Du blir ikke lurt

Da samboeren min og jeg fremdeles residerte i Oslo, kom to norske (og for øvrig svært hyggelige) venner av oss tilbake fra sin første langhelg i Lisboa. De hadde hatt det fint, men... De var helt fra seg fordi de "ble lurt i alle restauranter".

- Alle?

- Alle.



Våre venner var blitt helt satt ut av alle lurendreierne, aka kelnerne. For hver gang regningen kom susende, sto det liksom oppført masse rart som de ikke hadde bedt om. Det dreide seg ikke om de store beløpene. Et par euro hver gang. Det var ikke det. Men man liker uansett ikke å bli lurt, ikke sant?

Vel.

Når du setter deg ved bordet i en restaurant i Portugal, vil kelneren dandere en rekke yummy ting på bordet foran deg. Det vanlige er en kurv med brød, litt smør, en bolle med oliven, en tallerken med assorterte oster samt en tallerken med forskjellige typer spekekjøtt og -pølser.

Det er opp til deg om du vil spise dette. Ingen andre. (Med mindre svigermor er med og maser fordi Daniel og jeg er så tynne.)

Dette nibbleriet er ikke på huset. Rører du det ikke, betaler du ingen ting. Men stikker du labben i olivenbollen og forsyner deg med en oliven, betaler du for alle olivenene. Det samme gjelder for osten og resten. (Altså: Begynner du å nibble, kan du like godt hive innpå.)

Det at noe lignende ville vært "på huset" hvis det hadde blitt klasket på bordet foran ditt vettskremte jeg på en restaurant i Norge, betyr ikke at vi er så morske men tross alt sjenerøse i Norge, og at den portugisiske, vennlige overflaten kun er der for at du lettere skal bli lurt. Et restaurantbesøk i Portugal kan koste en tiendedel av det et lignende restaurantbesøk i Norge kan gjøre. Så å tro at dette nibbleriet er gratis i Norge, er en illusjon. Og siden det ikke er en del av den mellommenneskelige kulturen å flå hverandre i Portugal, betaler restaurantgjestene heller en anstendig pris for det de faktisk dytter i seg.

Er det et land hvor man blir lurt på restaurant, er det Norge. Men vi er så vant til det at vi ikke merker det. (Og merker vi det litt, så later vi som om vi ikke gjør det fordi vi er så proviniselt redde for å ikke være kontinentale nok.)

Det er derfor Portugal har en restaurantkultur og Norge ikke har det.

Vi har venner her i Lisboa som spiser nesten alle måltidene sine, lunch som middag, på restaurant. Det koster bare et par euro mer enn det det ville ha kostet å lage maten selv, hjemme på kjøkkenet.

Technorati Tags: Lisboa, Mat, Portugal