Ussel Sæle gjør meg usæl

Vebjørn Selbekk, ufortjent famøs redaktør for Magazinet, gir "uventet støtte" til Kristopher Schau, slår Aftenposten fast i dag.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor Aftenposten synes at denne støtten kommer så uventet? (Synes virkelig de i avisa det, hvis de gjør noe så (uventet) spennende som å tenke seg om?) Jeg tror Selbekk så absolutt ville ha støttet kristennorges annonsørboikott hvis han ikke hadde trykket muhammedtegningene, eller hvis det ikke hadde blitt særlig styr rundt dem. Men styr ble det jo, og da tyder det på (uventet) lite mental romslighet å mene at muslimske verdier bør tåle en trøkk, men ikke kristne.

Noe som heller ikke kommer så uventet er at Finn Jarle Sæle, som i sin tid bar fanen høyt og oppfordret alle redaktører til å trykke muhammedtegningene fordi "...vi vil stå fast på vår rett" (til ytringsfrihet), nå hever fanen igjen vil kneble ytringsfriheten ved hjelp av annonsørboikott. Det er den kristne avisa Norge i Dag som har gått lengst i å oppfordre til boikott, og der er Sæle sjefredaktør.

Hvor liten kan man få blitt?

Allerede her har Sæle selv begått to av de syv dødssyndene, hovmod (superbia) og vrede (ira). Men som alle andre som begår dem, ser han ikke selv at han gjør det og vil aldri innrømme det. Sæle ser bare flisen i andres øyne.

Måtte Gud se i nåde til ham. Jeg gjør det ikke.


PS. Kristopher Schau begår ingen dødssynder selv om han sier at han gjør det. Det ser bare slik ut. For en forhutlet og formørket gjeng hvor kristentroen har blitt så grunn at "ekkelt" forveksles med "synd" og "veldig ekkelt" med "dødssynd", er denne blandingen av ironi og rampestreker en umulig øvelse.

Technorati Tags: Kristendom, Religion, Ytringsfrihet