"Lommemannen" ofret på den staffske replikkens alter

>> lørdag, januar 12, 2008

Alle har rett til et forsvar. Også "Lommemannen". Men har han et forsvar? På meg virker det nesten som om Tor Erling Staff jobber for aktoratet når han nå går ut og slår fast at oralsex mellom smågutter og en ukjent eldre mann ikke har vært til skade for guttene. Er noen skadet, er det politiets skyld. For "skade" på barn knyttet til seksuelle overgrep mot dem, skjer eventuelt (forstår jeg Staff rett) fordi "...politiet gjør det til verdens verste forbrytelse".

Tror Staff at det er politiet som skriver Norges lover?

Staff er fremdeles en ruvende skikkelse i norsk rettssfære, og jeg må innrømme at jeg har sansen for at fyren iblant kan være svimeslående politisk ukorrekt og vise total forakt for den pripne "folkemoralen". Spesielt når han forholder seg til sitt eget liv og hvordan han har levd og nå lever det. Staff driter i hva andre synes om ham. Ingen omdømmenevroser der i gården. Det liker jeg. Mange av oss har noe å lære av Staff der. Men Staff kan også bli for låst i sin velpleide offentlige rolle av seg selv. Det virker på meg som om han rett og slett blir for oppslukt av medias fiksjonaliseringer og alt hva det avføder av tabloid og Staff-merkevarestyrkende baluba. Og her skjer det. Her ofrer han klienten sin på den staffske replikkens alter.

- Har jo ikke skadet guttene.

Den satt. Den gjør det. Det skal han ha. En "kioskvelter" kalte man denne typen utsagn i kambrosilurtiden, da folk fremdeles leste papiraviser og løp i kiosken for å kjøpe dem.

Men, øh... Det er mye man kan bruke i forsvaret av en barneovergriper, men å si at selve overgrepet er uskadelig, er ikke forsvar. Det ligger faktisk en juridisk vurdering til grunn for at det har vært en "...landsomfattende aksjon for å fange et enkeltmenneske". (Som Staff synes er rent for galt.) Har ikke Staff juridiske rådgivere som kan få ham ned på jorda? Rådgivere som kan/tør fortelle nestoren at dette ikke handler om forsvareren Staff men om "Lommemannens" forsvar? At dette faktisk er alvor og ingen lek med tabloide fiksjoner?

Når forsvareren nå gjør saken til en sak om at barn ikke er skadet, har han og klienten nærmest tapt saken allerede før den har begynt. Nå får han 300-400 barn og dobbelt så mange foreldre rett på banen, tusen mennesker som er direkte og indirekte berørte av det som "Lommemannen" har foretatt seg gjennom de siste 30 årene. Tusen mennesker som ikke vil finne seg i å bli føyset bort av Staff, og som nå, på grunn av dette, plutselig vil føle det presserende viktig å stå fram og fortelle at skade faktisk har skjedd - og dermed drukne alt det andre som kunne ha vært til "Lommemannens" reelle forsvar.

6 kommentarer:

Konrad 12. januar 2008 kl 18.08 CET  

Jeg tror du surrer litt Børge.

Staff gjør jobben sin når han forsvarer en mann som hele landet avskyr. Det er ikke vi snille gutter som trenger gode advokater det er de utstøtte som Krekar og Lommemannen som trenger uredde tallsmenn.

Straffen for en ulovlig handling må jo stå i forhold til alvorlighetsgraden, herunder hvor stor skade som er forvoldt. Det er forskjell på å fike til noen og slå dem ihjel, og slik er det med utuktssaker også.

Børge Skråmestø 12. januar 2008 kl 20.05 CET  

Jeg tror du surrer litt, Konrad.

En forsvarer skal forsvare klienten sin.

hege 12. januar 2008 kl 21.25 CET  

Jeg har også stor sans for Staffs ukorrekthet, og jeg synes han har hatt mange fine innspill opp gjennom åra. Han har plassert noe skap på bedre steder enn der de opprinnelig sto.

Nå driter han imidlertid på draget, og jeg tror ikke klienten hans tjener på dette. Det er ikke forsvar. Hadde det bare handlet om tukling, så er det mulig han hadde hatt et poeng. Men den mannen politiet har jaktet på i årevis har tvunget små gutter til å suge seg, og i min bok er det et stykke unna tukling.

Det skal bli spennende å følge dette videre. Jeg har en følelse av at dette var den gangen Staff gikk hakket for langt, og da jeg hørte ham i går, var det noe i attityden hans som fortalte meg at han var klar over det selv også. Han virket selvdestruktiv i måten han frådet på.

Jesper 12. januar 2008 kl 21.56 CET  

Det der er en klokkeren innertier, Børge. Staff blander sammen egne private erfaringer med offentlig lov og moral - han har jo fortalt om hvordan hans tidlige møte (12 år?) med en eldre mann var en positiv og livsformende opplevelse. At han er så subjektiv og ikke ser annet enn sin personlige tolkning av seksualmoralen er noe vi er vant til fra featureintervjuene, men her er han i en forsvarerposisjon og som du påpeker gjør han "lommemannen" en bjørnetjeneste ved å bagatellisere overgrepene.

Admiral_Gringo 13. januar 2008 kl 16.51 CET  

Tor Erling Staff er ett godt bevis på den teorien jeg har, om at det var enklere for folk med en utdannelse å komme seg opp og fram før i tiden.

Sånne som Staff, mediehorer altså, blir nok lettere avslørt idag.
Å gjøre seg selv en karriære på å innta sære standpunkter, er ikke like lett lenger.

Staff er “a blast from the past” og vi blir etterhvert kvitt dem, mediehorene.
Skal han ikke pensjoneres snart?

Tor Erling Staff er en person vi ikke trenger ta smålige hensyn til.
Høyesterettsadvokaten har ikke akkurat vært ett bilde på omsorg og tilbakeholdenhet selv.

Det er, synes jeg, greit nok å være hard mot de harde, som Staff, og ikke ta den motsatte (og mer populære) varianten: å være hard mot de svake og hjelpeløse, som Staff er tilhenger av.

Lommemannen, eller den mistenkte lommemannen, er en mangemillionær og businessmann.
Han kan betale en eventuell erstatning dersom han blir domfelt.

Staffemannen og lommemannen har mye til felles i tankegodset sitt, den sterkestes rett for eksempel.

Businessmannen har mye tankegods som går på den sterkestes rett, og rendyrket egoisme.
Og filosofi gir seg gjerne utslag i gjerning.
At lommemannen er erke-kapitalist burde komme bedre fram i debatten.

Jeg mener at en syk filosofi alltid, til slutt, gir seg utslag i syke og perverse handlinger.

Når man dyrker graps og nådeløshet som en dyd, blir resultatet der av forutsigbart.

Det er oftest businessmenn som begår æresdrap på sine familier når foretningene går dem imot også.

Tilfeldig? I think not.

Vi lever i ett samfunn som er pro-kriminelt og plutokratisk på en gang.

Neppe tilfeldig, det heller.

Jeg vet mange høirefolk blir sinte nå, men sannheten svir alltid.

Scholiast 13. januar 2008 kl 17.13 CET  

Jeg tenkte på akkurat det samme som deg - dette er ikke et forsvar. Men jeg må innrømme jeg likevel syntes han fortjente akkurat det forsvaret, pga. det han har gjort...

[Ja, han har herjet her i området også, barna har gått lange omveier for å holde seg i trafikerte strøk, vi er nokså lettet!]