Vakker på museum, gyselig hjemme

Jeg har i dag beskuet en mye omtalt og spesiell utstilling i det berømte Gulbenkian-muséet her i Lisboa. Utstillingen har blitt til i samarbeid med Louvre i Paris og tar for seg neoklassisismens fødsel i Frankrike. Den viser gjenstander og kunst fra perioden 1750-1775. Neoklassisismen hadde først og fremst det gamle Rom og Hellas som ideal. Den var en reaksjon mot den overdådige barokken fra tiden før. Renere linjer. Enklere. Mytiske motiver i stedet for bibelske.

Da jeg ble eksponert for alt stæsjet i utstillingen slo det meg at etterdønningene fra denne perioden gurimeg har vart helt fram til i dag. Spesielt i hjemmene til svært rike mennesker uten god og personlig smak, og som bare gjør det de tror de må gjøre, fordi de har mye penger.¹ Noblesse oblige. Disse hjemmenes urner, ornamenterte bordklokker, gullforgylte stoler, speil og tepper med "mytiske" jaktscener, er alt sammen basert på neoklassisismens stilideal. Hvorfor? Jeg satt etterpå i solen i den deilige parken utenfor muséet og funderte litt over dette, og kan tenke meg at det henger sammen med at neoklassisismen falt røfli sammen med den industrielle revolusjonen i Europa. Tingene kunne nå masseproduseres. Dessuten skapte framveksten av et rikt, europeisk industriborgerskap et nytt og kjøpesterkt marked for luksusartikler. Dette borgerskapet skaffet seg disse tingene for å blafre med sin nyvunne sosiale status. De var ikke lenger dårligere enn adelen. (Med den industrielle revolusjonen lå det plutselig langt mer penger i svette enn i blått blod.) Og dermed satt dette nyrike borgerskapet en standard for hva det vil si å bo i et rikt utstyrt hjem, en standard som har holdt seg fram til i dag.²

Er jeg klok, eller? Jeg føler meg liksom litt professoral, i dag.

Neoklassisismen er vakker på museum. Gjenstandene står der stramt isolerte, støvfrie og mykt belyste, sammen med en kunsthistorietung tekst, gjerne med namedropping som Madame de Pompadour og Madame de Berry. Men en av de der urnene eller bordklokkene i stua mi...? Hallo. Grøss.



--

1. Oui, je suis snob.
2. Jeg tror også at mytiske motiver må ha appellert mer til borgerskapet, enn de bibelske. Man vil ikke ha Moses med steintavlene i stua si, men gjerne jaktgudinnen Diana med puppen bar, ikke sant?

Technorati Tags: Design, Kunst, Lisboa, Neoklassisisme