25. mars 2008
24. mars 2008
23. mars 2008
Mareritt fra den portugisiske skolehverdagen
Her har en portugisisk lærer fått dosa og prøver å ta fra en elev mobiltelefonen hennes. Det er sjokkerende og triste bilder. Og det tristeste er at denne videoen ikke er tatt for å vise hvor fælt dette er, men hvor morsomt! Det skjønner man på fnisingen til eleven som filmer. Og et sted i filmen, mens lærer og elev slåss, hører man også noen si om læreren: "Nå faller gamla!"
Denne videoen vekker stor debatt her i Portugal nå. Det måtte en video til. Synd. Jeg er sikker på at det er verre ting en dette som utspiller seg, og som aldri blir filmet. Og som kanskje heller aldri blir nevnt fordi elevene gir blaffen og fordi læreren skammer seg over sin egen mangel på kontroll og autoritet. Jeg har ennå til gode å treffe en lærer som forteller meg at han eller hun ikke har kontroll i klasserommet. "Alle" har kontroll. "Alle" har autoritet. Det er det man skal si, har jeg skjønt. De ordene er psykens grunnvoller. Å innse at man styres og brytes ned av en respektløs barnemobb, og at timene er tilnærmet verdiløse, er skolens siste tabu, tror jeg. For det kan umulig være morsomt å sitte på lærerværelset og være taper der også.
Med jevne mellomrom kommer historiene om elever som tropper opp på skolen og skyter. Jeg lurer på når vi får høre om den første læreren som massakrerer klassen sin. Og alle kommer da til å være så forbauset, for det kommer sikkert til å være en lærer som var kjent for å både ha kontroll og autoritet.
Lærerjobben er, etter min mening, kanskje en av de aller viktigste jobbene på kloden. Noen av de viktigste menneskene i livet mitt, har vært lærerne mine. Dessverre sees lærerne ned på, både lønnsmessig og prestisjemessig (som i vår brutale virkelighet er to sider av samme sak). Når politikere med reell makt og innflytelse sier at det å være lærer er "kjempeviktig", er det tomme tønner som skrangler. Hvorfor tjener lærerne fremdeles så dårlig, da? Og det helt uavhengig skiftende regjeringer og landegrenser? Oppførselen til elevene i dette klasserommet er et glassklart speilbilde av den statusen læreryrket faktisk har blant maktpolitikere over hele det politiske spekteret. Vi snakker her om en sivilisasjonsskandale. Læreren har i dag blitt den eneste voksne man kan ta seg slike friheter overfor. Læreren er et stykke uvesentlig dritt som prøver å tvinge oss til å tenke på annet enn å bli popstjerner, fotomodeller og kjendiser. Læreren har blitt Livets største hinder. Gi meg mobilen min!
"Utdannelse" har blitt som "kultur", et vakkert rosemalt ord som man må huske å si ofte, og helst på TV (da folk verken har utdannelse eller kultur nok til å lese nyhetene), slik at det lille det måtte ha igjen av mening ikke forsvinner helt.
Av og til, i mørke stunder, tenker jeg at man kanskje skal gå tilbake til syv års grunnskole, og så kan de som etter det ikke greier å skikke seg, bare holde seg hjemme og plage foreldrene sine i stedet, de som ikke har greid å få barna sine (og seg selv, i mange tilfeller) til å forstå at skolen ikke er en barnehage men et springbrett til egenutvikling og en forberedelse til voksenlivet. For selv om man er ung behøver ikke det bety at man skal fratas ansvaret for handlingene sine. Dette handler om valg. Det er et fritt samfunn. Alle skal få lov til å velge. Så i det øyeblikket man blir gammel nok til å sabotere andres liv (lærere og medelevers, for eksempel), skal man heller gis muligheten til å sabotere sitt eget. Alle blir mer fornøyde da. Også eleven.
Folex
Amigos,
Piratproduksjon og -omsetning av klær, vesker, CDer og DVDer er et stort problem i Portugal, så det portugisiske politiet kan nå, hvis du blir stanset i trafikkontroll, også sjekke "autensiteten" av det de måtte finne i bilen din. Og finner de for eksempel en fake Gucci-veske eller en Folex, kan du bli bøtelagt.
Dette har ført til stor oppstandelse i media og blant menigmann.
Jeg lurer på hvorfor.
Nuzz
22. mars 2008
Da let seg ikkje vende
Kjære venner,
Spåk er spennende, og etter å ha blitt ganske godt kjent med portugisisk, samtidig som jeg er godt bevandret i dialekter langs kystnorge, er jeg sikker på at det finnes mange språklige forbindelser. Nordnorske bark for båt, for eksempel, stammer nok fra sørligere breddegrader. Her i Portugal heter båt barco.
For et par dager siden var jeg med en norsk venninne og familien hennes på en fadorestaurant her i Lisboa. Faren hennes, som snakker en dialekt fra Nordfjord, spurte meg om det portugisiske ordet vende betyr selge. Det gjør det. Han kunne da fortelle meg at der han kommer fra kan man for eksempel si slikt som: "Da let seg ikkje vende." (Det lar seg ikke selge.)
For øvrig er det leiligheter som ikkje let seg vende i Portugal for tiden. Boligsalget har nesten stoppet helt opp og det er krise. Vende-skiltene spetter husfasader over hele Lisboa.
Koz fra moi
21. mars 2008
Påskelisboa
Kjære venner,
Mens nordmenn drar på fjellet i påsken,¹ reiser spanjolene til Portugal, først og fremst til Lisboa. Det er skikken for mange i nabolandet. Ingen vet helt hvorfor.² Smågatene her i fjellsiden opp mot kastellet er elver av spanjoler. (Og når vi ikke ser ut vinduet og ned på gaten, hører vi dem. Spanjolene er mye mer høyrøstede enn portugiserne. Dessuten er det noe mitraljøseaktig over spansk som portugisisk ikke har.) Ja, i dag tidlig, da jeg vrikket meg ned til bakeren for å kjøpe småbrød til vår langfredagsfrokost, var det som å være i Firenze igjen. Man går i kø. Til og med på fortauet. Men det er litt hyggelig også. Byen i kok skaper en hektisk, festaktig stemning. Dessuten er påskeværet i Lisboa strålende. Sol og varmt. Appelsintrærne langs Sé-katedralen her i nabolaget har eksplodert i blomst og fyller gatene med pirrende, jasminsaktig duft. Daniel (♥) er nå ute for å handle mat til i kveld. Jeg sitter hjemme og vibrerer og skal avslutte denne bloggposten for å rigge meg til i sofaen med de siste sidene av et Ian McEwan-epos samt et krus grønn te.³
Påskelig nuzz fra La Børgita
➊ En sannhet med modifikasjoner. Bare ti prosent gjør det. De fleste holder seg hjemme.
➋ Slik det er med den norske påskekrimmen. Hvorfor skal vi på død og liv lese mer krim i påsken enn ellers i året? Men når det gjelder spanjolene og Portugal, kan jeg tenke meg at det er fordi påskeferien er kort og at Portugal er passe nær og samtidig eksotisk nok.
➌ Jada, jeg skal også drikke vin, men venter til jeg har fått litt mat i magen.
Technorati Tags: Lisboa
20. mars 2008
Laktosens arnested
Av og til tenker jeg at det umulig kan være enkelt å være vegetarianer og/eller laktoseintolerant i søreuropa. Oste- og kjøttbutikkene er som lysende og sikkelutløsende soriamoriaer i bybildet. Bildene våre er fra Bologna i Italia, men kunne like gjerne vært tatt her i Lisboa. Vi har en portugisisk venninne som bare elsker ost, og som, o bunnløse urettferdighet, er laktoseintolerant. Men av og til gir hun bare blaffen og velger heller tre dager i halvhelvete for en tre minutters flik av himmelriket.
Buegangenes by
Bologna i Italia er buegangenes by. Arkadene strekker seg over 37 kilometer i byen! Mange tror at de ble bygget som beskyttelse mot dårlig vær, for det er ganske mye dårlig vær i Bologna, men det stemmer ikke. Bygningene i Bologna er tradisjonelt ganske smale, og buegangene ble plusset på for å gi dem mer rom. Arkadene synes jeg gir byen en både grandios og lun stemning.
Technorati Tags: Arkitektur, Bologna, Italia
19. mars 2008
Det skjeve tårn i Bologna
Le Due Torri (de to tårnene) er Bolognas pussige landemerke. De ble bygget på 1100-tallet som en "hvem har den største"-konkurranse mellom to velstående familier; Asinalli og Garisenda. Asinelli-tårnet er det høyeste med sine 98 meter. Daniel og jeg klatret de 498 trappetrinnene for å komme helt til topps. Svimestrålende utsikt. Det mindre Garisenda-tårnet var opprinnelig 60 meter høyt, men måtte reduseres da det begynte å lute faretruende. Det luter ca. 3 meter. Hyl.
Mange har latt seg fjetre av det lutende tårnet. Dante har beskrevet det i sitt Inferno. Goethe syntes det var et "motbydelig syn". Madame de Staël ble "aldeles forskrekket" av det. Og Daniel og moi syntes det var helt mega.
Jeg ser heller ikke bort fra at Freud også hadde en formening om dette tårnet og reaksjonene på det. Noen ganger er en sigar bare en sigar, men ikke alltid.
Technorati Tags: Arkitektur, Bologna, Italia
Ord for dagen
Maurizio Nannucci, 2003, neon. En del av The Peggy Guggenheim Collection i Venezia. Kan nytes i samlingens skulpturhage.
Disse ordene har i de siste dagene plutselig fått ny og glad mening for meg, men mer om dét senere.
17. mars 2008
Jeg har lest En annerledes barndom
En annerledes barndom er en reise inn i et lukket sinn, inn i en slags menneskelig primærtilstand. Leseren av denne boka belønnes med langt mer enn dypere forståelse av autismen og dens mennesker. Boka gir også innblikk i en tapt verden, det stedet de fleste av oss forlot allerede ved fødselen. Der hvor vårt innerste "jeg" hviler. Og kanskje venter, der på den andre siden.
Boka er den svenske autisten Iris Johanssons selvbiografi. Det er en underlig og fascinerende bok. Jeg har lest den for medlemmene i bokklubben Kunnskap og kultur. Hele presentasjonen min kan du lese her.
Technorati Tags: Litteratur, Autisme
16. mars 2008
Jeg har lest Eg elska ho
Eg elska ho er en roman om den virkelig gode samtalen, den som vi alle skulle ønske at noen iblant kunne ta med oss. Det er en roman om samhold og støtte. Og som det ofte er med støtte, kommer den gjerne fra det holdet hvor man minst venter å finne den. Den handler om hvor sterke tilsynelatende skjøre bånd kan være, og om hvor skjøre de tilsynelatende sterke kan være.
Jeg har lest Anna Gavaldas debutroman Eg elska ho for Den norske Bokklubben. Det er en nydelig bok, like bevegende og hudløs som Gavaldas mer berømte Saman er ein mindre aleine. Hele presentasjonen min av romanen finner du her.
Technorati Tags: Litteratur
15. mars 2008
Norgesstripa i Bologna
Det har vært tegneseriefestival i Bologna; Bilbolbul, festival internazionale di fumetto. Utstillinger over hele byen. Også utendørs.
Og jammenmeg fant jeg ikke en med handling lagt til Norge.
Technorati Tags: Bologna, Italia, Tegneserier
14. mars 2008
Førsteklasses
Italienerne er bare så opptatt av estetikk - sko, klær, arkitektur, møbler - og så har de bare Europas mest øgli tog og togstasjoner. Dette er på første klasse fra Bologna til Firenze. (Nei, du vil ikke vite hvordan andre klasse ser ut.) Og vogna hadde ingen oppvarming. Det var iskaldt. De togansatte hadde på seg anorakker for å ikke fryse ihjel.
Og dette er en representativ togstasjon på veien.
13. mars 2008
Peggy og bikkjene
Her hviler Peggy Guggenheim i skulpturhagen sin i Venezia, sammen med sine "beloved babies" (hundene). Hun var en eksentrisk dame med mye penger og sans for småbikkjer og kunst.
For øvrig likte jeg bildene hennes som den veneziabesøkende kan beundre i bygningen ved skulpturhagen. Jeg har (som oftest) sansen for kunstsamlinger som er bygget opp av ett menneske. Man aner noe av personligheten. Og bilder man trodde man ikke likte, liker man allikevel, kanskje på grunn av sammenhengen de er satt inn i.
12. mars 2008
Venezia, mars 2008
På kafé Florian på Markusplassen drakk vi verdens dyreste kaffe. Den kostet like mye som togbilletten på første klasse, fra Bologna til Venezia.
I Venezia har de det som engang var verdens første jødiske ghetto. Ordet ghetto kommer herfra.
11. mars 2008
Allemann alle til homoparaden
Jeg fikk ikke inntrykk av at homoene var så veldig synlige i Bologna. Og da er vel kanskje en slik grafitti på sin plass.
10. mars 2008
Temperaturen sitter i hodet
Slik ser skotøyet til turistene ut.
Og slik ser skotøyet til de fastboende ut.
For er man på ferie, så er man på ferie. Av og til sitter temperaturen i hodet, tror jeg.
Technorati Tags: Lisboa
Lyden av Kuduro
De får det til i de portugisiske eks-koloniene, også. Angolansk portugisisk-engelsk electro-rap som er så bra at jeg nesten dør på meg.
Technorati Tags: Musikk
2. mars 2008
Vakker på museum, gyselig hjemme
Jeg har i dag beskuet en mye omtalt og spesiell utstilling i det berømte Gulbenkian-muséet her i Lisboa. Utstillingen har blitt til i samarbeid med Louvre i Paris og tar for seg neoklassisismens fødsel i Frankrike. Den viser gjenstander og kunst fra perioden 1750-1775. Neoklassisismen hadde først og fremst det gamle Rom og Hellas som ideal. Den var en reaksjon mot den overdådige barokken fra tiden før. Renere linjer. Enklere. Mytiske motiver i stedet for bibelske.
Da jeg ble eksponert for alt stæsjet i utstillingen slo det meg at etterdønningene fra denne perioden gurimeg har vart helt fram til i dag. Spesielt i hjemmene til svært rike mennesker uten god og personlig smak, og som bare gjør det de tror de må gjøre, fordi de har mye penger.¹ Noblesse oblige. Disse hjemmenes urner, ornamenterte bordklokker, gullforgylte stoler, speil og tepper med "mytiske" jaktscener, er alt sammen basert på neoklassisismens stilideal. Hvorfor? Jeg satt etterpå i solen i den deilige parken utenfor muséet og funderte litt over dette, og kan tenke meg at det henger sammen med at neoklassisismen falt røfli sammen med den industrielle revolusjonen i Europa. Tingene kunne nå masseproduseres. Dessuten skapte framveksten av et rikt, europeisk industriborgerskap et nytt og kjøpesterkt marked for luksusartikler. Dette borgerskapet skaffet seg disse tingene for å blafre med sin nyvunne sosiale status. De var ikke lenger dårligere enn adelen. (Med den industrielle revolusjonen lå det plutselig langt mer penger i svette enn i blått blod.) Og dermed satt dette nyrike borgerskapet en standard for hva det vil si å bo i et rikt utstyrt hjem, en standard som har holdt seg fram til i dag.²
Er jeg klok, eller? Jeg føler meg liksom litt professoral, i dag.
Neoklassisismen er vakker på museum. Gjenstandene står der stramt isolerte, støvfrie og mykt belyste, sammen med en kunsthistorietung tekst, gjerne med namedropping som Madame de Pompadour og Madame de Berry. Men en av de der urnene eller bordklokkene i stua mi...? Hallo. Grøss.
--
1. Oui, je suis snob.
2. Jeg tror også at mytiske motiver må ha appellert mer til borgerskapet, enn de bibelske. Man vil ikke ha Moses med steintavlene i stua si, men gjerne jaktgudinnen Diana med puppen bar, ikke sant?
Technorati Tags: Design, Kunst, Lisboa, Neoklassisisme
1. mars 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
